Canon EOS 7D SLR & Sigma 50mm f/1.4 EX DG HSM
Syns det er et utrolig å tenke på at babyen min er blitt så stor. Bildene ovenfor er fra da hun var rundt 2-3 uker gammel, nå er hun 10 måneder om ikke så lenge. Lillegull kryper, reiser seg etter ALT, går bortover bordet i turbofart, går med hjelp av den hånda mi som støtte, danser helt vilt til rockemusikk (hun elsker Metallica, AC/DC, The offspring, Rammstein osv..), har fått sine to tenner, spiser masse av den maten som vi spiser, er helt fortapt i tv-serier (McLeods daughters er hennes klare favoritt), river ut alt fra skuffer og river ned alt fra bord/kommoder, og ikke minst – så er hun er utrolig lettvint lita jenta som alltid har humøret på topp.
Det er mange som irriterer seg over mødre som utrykker seg slik at livet som småbarnsmamma er perfekt, spessielt om vedkommende selv sliter litt med den rollen. Men vet dere hva? Jeg kunne ikke sett for meg at livet som mor skulle være lettere og mer fantastisk! De små ubetydelige tingene som litt gråt i ny og ned, søl og grisere er ingenting! Det er jo nettopp det man må forvente når man får seg en unge. Mitt liv som mor er perfekt, jeg kunne ikke bedt om å få det lettere eller bedre. Jeg har støtte rundt meg om jeg en sjelden gang trenger avlastning (som f.eks noen timer hjemme alene der jeg får gjøre mine ting uten forstyrrelser, skal på fest med jentene eller skal på kurs), og det hjelper masse på. Jeg har det bra, vi som familie har det bra! Nei, jeg kunne ikke fått det stort bedre enn det jeg har nå. Det eneste som mangler nå er at vi bosetter oss i Alta, der jeg har familie, venner og hesten nært meg.
Canon EOS 7D SLR & Sigma 50mm f/1.4 EX DG HSM
